Jeg har vært så heldig at jeg har fått et leseeksemplar av den nye kokeboken til Vilje Bech, og lov til å skrive en bokanmeldelse på den. Dette innleder noe jeg kommer til å gjøre mer av fremover, ettersom jeg ønsker å sette meg mer inn i dette med vegansk superlivsstil, altså lese bøker og skrive bokvurderinger.Kan jo hende jeg sparer dere andre tid i boksjappa, og hjelper dere til å finne frem i jungelen av bøker på kost og ernæring? Bokhyllen min er i allefall full, og det er absolutt et nyttårsforsett å begynne å bruke de til noe.

Vilje Bech er vegankokk og matansvarlig hos Norsk vegetar og veganforening. Hun er tydelig opptatt av anvendelig og allsidig veggismat, og har allerede i løpet av de første par kapitlene fortalt meg hva jeg gjorde feil forrige gang jeg prøvde meg som vegetarianer. Jeg lagde alt for mange unntak. Jeg spiste ost, fisk, melkeprodukter, gelatin, jeg holdt meg vel i og for seg bare unna rødt kjøtt og kylling. Jeg levde også i perioder på mat fra Utopia, et genialt seitan-sted som desverre frityrstekte alt de lagde. Rart jeg ble feitere og feitere? Vilje Bech skriver om et kosthold som baserer seg på friske, hjemmelagde produkter, mye grønnsaker, og mye proteiner. Oppskriftene er fristende, ukompliserte, og uten for mange av de “for merkelige” ingrediensene. Jeg liker spesielt godt ingrediensguiden, som tar for seg næringsinnholdet i de ulike matvarene, anbefaler deg hvor du bør handle, og hva du kan få tak i selv om du bor langt ut på landet sånn som vi gjør. Det er også et eget kapittel på hvordan man erstatter ost, egg og melk, mye om vegansk helse, og fremgangsmåter når du har bestemt deg for å bli veganer.

Etter å ha lest litt i boken kan jeg ikke hjelpe det, jeg begynner å filosofere om hvordan jeg skal legge opp veganerlivet denne gangen. Hvilke unntak jeg skal tillate meg, og hvor grensen min går. Jeg vet med meg selv at jeg har lyst til å kutte alle animalske produkter fra kosten. Med minimagen sliter jeg allerede med fordøyelsen, og jeg merker en enorm bedring de dagene jeg ikke spiser kjøtt, så det er motivasjon nok i seg selv til å kutte ut. Jeg har heller ingen problemer med å kutte ut skinn, jeg elsker mine røde sko fra El Naturalisté som benytter seg av resirkulert skinn dog, noe jeg syns er fint. Nyttegjøring av allerede ødelagte skinnprodukter, i og med at skinn er noe som omtrent varer evig om man steller pent med det, da gikk liksom ikke dyret helt til spille. Der jeg virkelig får problemer, det er med ulla. Det finnes ikke syntetisk fiber som holder én like varm om vinteren som ull. Så, når fryseren er tom og kjøttet faset ut, ikke mer kjøtt, ost, egg eller andre animalske produkter, ikke flere røde skinnsko, men jeg og ull, vi kan aldri bli helt ferdig med hverandre. Så ett unntak. Mot tusen tidligere. Det lover vel godt?

Dette er en altomfattende kokebok. Den dekker alle sidene ved vegansk livsstil, det psykologiske, det helsemessige, det sosiale. Alle oppskriftene gir rom for variasjon, og du finner alt, fra sushi til ganske dekadente kaker, supper, og selvfølgelig salater. Men om du trodde veganere kun levde på salat – Vilje Bech punkterer denne myten. Å spise tilbehøret er ikke nok, vegansk mat må være gjennomtenkt, ettersom man kan få alvorlige mangelsykdommer av å leve på kaninfór og bare det. Herlig!!

Jeg følte meg absolutt som en i målgruppen for denne boken. Den er så god, og så grundig at den svarer på det meste du bør ha av spørsmål. Det eneste jeg savnet litt er veganisme og barn. Vi skal ikke tvinge dette på barna våre, ettersom de må få lov til å bestemme selv når de blir gamle nok. Jeg savnet derfor litt om hvordan mor eller far forklarer for barna at mor/far er veganere, uten å gjøre det til en grotesk historie om at “mamma spiser ikke vennene sine..”. Men man kan ikke få alt. Dette er en ypperlig startbok for den som vil spise sunnere, “konvertere” helt, eller bare få variert den grønnsaksbaserte kosten sin. En bok jeg virkelig har savnet å ha på norsk!